Jens Mortensøn (ca 1622 - )

Født omkring 1622.

Gift med nn Pedersdatter ( - )

Barn:

• Dorte Jensdatter (ca 1645 - )
• Svend Jenssøn (ca 1651 - )
• Peder Jenssøn (ca 1655 - )

Biografi

Jens er nevnt som bruker av Berg i Våler fra 1646 til 1690.

Se også Berg.

Referanser

I Våler bygdebok er han omtalt med følgende:

Jens Mortensen, 1622
G.m. Trolig datter av Peder Berg.
Barn: Dorthe ca 1645, g.m. Hans Navestad.
Svend 1651
Peder 1655

Jens Berg var leilending på Berg fra 1646 til ca 1690. Kongen eide 2/3 av gården, og den siste tredjedelen ble i denne tid eid av flere, først av sogneprest Peder Hansen Pryds, deretter av Anders Bentsen i Hølen og så hans sønn Peder Andersen. I 1684 tok Villads Fledsberg over den parten Peder Andersen hadde eid. Jens måtte i 1645 betale ½ rd i bot fordi han ikke møtte på bygdetinget da han var stevnet dit. I 1657 og i 1670 fikk han igjen bot for ikke å ha møtt på tinget. I 1662 ble han stevnet av fogden for at han ikke hadde betalt landskylda (leie for gården). Jens mente å ha hogd og kjørt fram tømmer som skulle dekke det han skulle betale i leie. Han ble pålagt å vise avregning eller «lide etter loven». Samme år ble han stevnet av fru Anne Bildt for at han ikke hadde betalt renter på en panteobligasjon. Jens påsto at han hadde betalt. Samme år ble Jens stevnet sammen med 5 andre bønder fordi de ikke hadde utført skyss for generalkrigskommissæren. De unnskyldte seg med at de var utkalt til å gjøre skyss for Knut Shinkel på Tomb. Retten fant at de måtte skaffe skriftlig bevis for dette. I 1677 ble Dorthe, datteren til Jens, innkalt til bygdetinget fordi hun hadde fått et barn uten å være gift. Jordmor Anne Kristensdatter fortalte at da barnet ble født, hadde hun spurt hvem som var far til barnet, og da hadde Dorthe sagt at det var Ørjan Halvorsen Folkestad som var faren. Det ble også ført vitne på at da barnet ble døpt, hadde Dorthe oppgitt Ørjan som far. Ørjan Folkestad nektet for at han hadde hatt noe med Dorthe å gjøre, og sa at han ikke var barnets far. Dorthe ble senere gift til Navestad.
Sommeren 1677 ble det feiret slåtteøl på Berg etter at slåttonna var ferdig. Det var en del mennesker til stede og sikkert servert både øl og dram, slik at stemningen ble høy. Kanskje var det også gammelt uvennskap som var årsaken til at dragon Torger Paulsen ble angrepet med både ljåer og staur. Soldaten ble sterkt skadet, men overlevde. I februar i 1678 kom saken opp på bygdetinget i Våler.
Torger Paulsen anklaget Mathis Brandstad, Jens Vestland og Ole Lødeng for uten grunn å ha angrepet ham med ljåer og staur i forstuen på Berg hvor han ikke hadde noen mulighet til å komme unna. Han hadde fått to hugg i hodet, et stort hugg i venstre arm og et slag i skulderen. Han forlangte 20 rd i erstatning.
Mathis Brandstad og Ole Lødeng nektet og ville føre vitner på at de var uskyldige. Jens Vestland møtte ikke. Saken ble utsatt til neste ting og alle parter ble bedt om å stille med sine vitner.
Neste ting ble holdt i mars, og Torger Paulsen møtte med Svend Bjørnerød opg Ole Fjeld som sine vitner. De fortalte at under slåtteølet på Berg satt den skadde dragon Torger Paulsen Holm sammen med vitnene i stuen på Berg. De tre tiltalte hadde da uten årsak slått inn vinduet i stuen med staur og ljåer. Torger hadde da tatt en staur som var kastet inn gjennom vinduet, og gått ut. Da han kom til inngangsdøren, ble han angrepet av de tre mennene med ljåer og staur. Torger kom inn i stuen, og klaget over at han kom til å dø, og at det var Mathis Brandstads skyld. Dermed gikk de tre skyldige fra Berg.
Alle de tre mistenkte sa de ville møte med vitner, men det ser ut til at det var vanskelig å få noen til å vitne til deres fordel. De ble alle dømt til å betale 4 rd hver i erstatning til Torger Paulsen.
Jens Berg ble anklaget på tinget i 1681 for å ha æreskjelt Ragnhild Hansdatter Navestad. Et vitne forklarte at Jens hadde vært beruset da det skjedde. Lensmannen hadde hørt at Jens ikke ville møte i retten så lenge Søren Jørgensen førte saken. Det ble ropt etter Jens både ute og inne, men han var ikke til stede. Jens ble idømt en bot for å ha uteblitt. Da blandet sogneprest Nils Tausan seg opp i saken og satte seg ved bordenden og diskuterte med fogden. Tausan slo i bordet «med stor larm og svor noen eder». Han mente at det var galt at Jens Berg skulle stå til rette for Søren Jørgensen. Fogden forlangte saken utsatt, og ila sognepresten en bot på 2 skilling til de fattige fordi han svor i retten.
Da saken kom opp igjen, møtte Jens og beklaget alt han hadde sagt. De hadde vært i juleselskap på Veli, og han var blitt så beruset at han ikke visste hva han sa eller gjorde. Han ville avlegge ed på at han ikke hadde noen ting å beskylde Ragnhild Navestad for. De tok hverandre i hendene, og Jens ble ilagt en bot på 4 rd. I 1691 var husene på Berg så dårlig vedlikeholdt at Jens godvillig frasa seg gården.

Hendelser